Et brev fra
Julenissen.
Et minne for livet.

Kjære Emma,

I kveld knitrer veden i ovnen her på Nordpolen, og snøen legger seg stille på taket til nisseverkstedet. Da jeg satte meg ned for å skrive julebrevene, kom jeg til å tenke på deg. Jeg har hørt at du er så glad i å tegne. Det fikk meg til å smile, for her hos oss henger smånissenes tegninger på nesten hver eneste vegg. Noen har tegnet reinsdyr, andre har malt store stjerner, og én nisse har tegnet et juletre med flere lys enn vi kan telle.

Tidligere i dag hadde vi en morsom stund ved pakkebordet. En av de yngste nissene ville pynte en gave med et ekstra langt gullbånd. Før vi visste ordet av det, hadde båndet viklet seg rundt både stolen og støvlene hans! Rudolf stakk hodet inn døren for å undersøke latteren. Da han snudde seg, fikk han også en liten sløyfe på geviret. Etterpå drakk vi varm kakao og delte pepperkaker mens snøfnuggene danset utenfor vinduet. Jeg tror du ville likt å se det, Emma.

Nå begynner det å bli stille i verkstedet. Jeg skal snart legge brevet ditt i den store postsekken og ta en siste titt ut på den stjerneklare himmelen. Jeg håper desember byr på fine stunder, varme klemmer og tid til å tegne akkurat det du har lyst til. Kanskje kan du lage en tegning til noen du er glad i? Her på Nordpolen gleder vi oss til jul, og jeg sender deg en ekstra varm hilsen fra alle oss som holder til her.

En varm julehilsen fra
Julenissen